Et annerledes egguttak
november 17, 2008
Tid siden egguttak: 10 timer
Antall egg hentet ut: 9
Dager til (forhåpentligvis) innsetting: 2
Crinone-dag: 1
Så skulle jeg gjennom et nytt egguttak. Vi reiste til St. Olav kvart over 7 i dag tidlig, etter at jeg hadde tatt Paracet og Vival. Da vi kom fram kjente jeg at Vivalen virket godt, for jeg var svimmel allerede da. Ble litt overrasket over det, siden jeg ikke kjente noe til det sist. Vel inne på venterommet fikk mannen koppen sin og dro på “date”.
Da jobben hans var gjort leverte vi koppen og vi fikk se litt av prøven på skjermen. Det så veldig bra ut til å være ICSI i dag også, og det virket til og med som om de ville vurdere IVF. Vi ble sendt ut på venterommet igjen og ble sittende der ganske lenge. Vi skulle møte opp kvart over 8, men klokken var ca. 9 da vi ble hentet inn. Veneflonen ble satt, denne gangen på venstre hånd, helt nede i armleddet, så i dag gjorde det litt vondt.
Jeg gruet meg til selve uttaket og kjente at jeg var ganske anspent. Etter en stund ble vi hentet og fikk gå inn på operasjonsstuen. Da jeg la meg til rette i stolen hørte jeg at sangen som ble spilt var Tir ná Noir. Denne sangen ble framført i kirken under bryllupet vårt, så jeg syntes det passet veldig fint. Alt ble gjort klart og jeg fikk Petidin. Jeg ble svimmel i dag også, men ikke fullt så ille som sist, så jeg fikk med meg mer av det som skjedde i begynnelsen i dag. I dag var det en av de mannlige legene som skulle gjennomføre uttaket. Da han gjorde seg klar for å starte kjente jeg at pulsen ble veldig høy, så jeg måtte puste godt og roe ned litt før han begynte. Han vasket skjeden og satte lokalbedøvelse, og jeg syntes det var vondere enn jeg kunne huske. Eggposene på venstre eggstokk, der det var færrest, ble punktert først. Det gikk veldig fint. På høyre side gjorde det derimot litt vondt. Så klarte jeg ikke å slappe av skikkelig lengre. Hendene skalv og jeg følte at jeg mistet helt kontroll på meg selv. Det var fryktelig ekkelt, så plutselig begynte det å trille noen tårer. Da ble jeg irritert på meg selv, for jeg skulle jo ikke grine, og det hjalp i alle fall ikke. Det virket som legen trodde jeg hadde veldig vondt, men jeg prøvde å få fram at det var fordi jeg ikke klarte å slappe skikkelig av og at det egentlig gikk bra. Han gjorde seg ferdig og vi fikk se ett av eggene på skjermen. Da jeg reiste meg opp for å gå ble jeg veldig svimmel igjen og måtte legge meg. Han ga sykepleieren beskjed om å gi meg atropin (tror jeg det var) og lot meg ligge litt til pulsen ble rolig. Så fikk jeg gå ut til sengen og de trillet meg tilbake. Der ble jeg liggende til observasjon i ca. 3 kvarter. Jeg fikk ikke med meg hvor mange egg de hadde fått ut, men mannen mente at det siste han hadde hørt var at det var 9 egg. Da jeg fikk gå spurte jeg sykepleieren om hvor mange egg det var, og hun kunne bekrefte at det var 9. Deretter gikk vi på apoteket og kjøpte to pakker med Crinone.
Pris på medisinene:
Crinone vaginal gel 90 mg (2 pakker) 1082,60 kr
Sum fra før 10490,90 kr
Sum til sammen 11 573,50 kr
Under dette forsøket har vi altså brukt 11573,50 kroner på medisiner.
Mannen kjørte meg hjem før han dro på jobb. I dag har jeg sett på TV og sovet en stund på sofaen. Jeg har hatt ganske vondt i høyre eggstokk i hele dag, men i den venstre kjenner jeg ikke noe som helst. Jeg har følt meg litt merkelig i hele dag etter at jeg reagerte som jeg gjorde under uttaket. Var skjelven og litt svimmel ganske lenge. For en times tid siden stod jeg og tok oppvasken, og da jeg tenkte over hvordan uttaket hadde gått ble jeg plutselig så svimmel og uvel at jeg måtte legge meg ned på sofaen igjen. Skjønner ikke helt hvorfor jeg reagerer sånn nå, siden det gikk så bra forrige gang.
Nå håper jeg bare at det var flere modne egg denne gangen, og at det er flere enn 3 som befruktes. De kommer til å ringe fra St. Olav ca. klokken 13 i morgen for å fortelle hvordan det har gått. Jeg tror nok at noe av grunnen til at jeg reagerte som jeg gjorde under uttaket er at jeg er redd for at vi ikke kommer til å lykkes denne gangen heller. Jeg tør i alle fall ikke å ha så høye forhåpninger, så får jeg heller bli positivt overrasket hvis resultatene blir bedre enn sist.
Egguttak
juni 23, 2008
Tid siden egguttak: 3 timer
Antall egg hentet ut: 11
Dager til (forhåpentligvis) innsetting: 2
Crinone-dag: 1
Endelig var vi kommet til dagen for egguttak! Det ble ikke så mye søvn i natt. Ikke fordi jeg gruet meg, kanskje litt fordi jeg var spent, men stort sett fordi jeg som vanlig blir liggende våken noen timer før jeg sovner. Vi ble vekket av ringeklokken halv 7 i dag tidlig, og stod opp og gjorde oss klare til å reise. Vi kjørte hjemmefra klokken ti på 7. Paracet og Vival ble tatt klokken 7. Vi kom fram til St. Olav i god tid før vi skulle være der. Vi parkerte klokken ti på halv 8 og gikk inn på venterommet.
Mannen tok med seg koppen sin og fikk gjort det han skulle, mens jeg satt og ventet. Ti over halv 8 ble sædprøven hentet, og vi fikk være med inn og se på noen av sædcellene på en skjerm. Noen av dem svømte hit og dit og litt rundt i ring, men det var også noen som svømte i fine, rette linjer. Vi fikk vite at dette var en veldig god prøve med tanke på at den skal brukes til ICSI.
Etterpå gikk vi ut på venterommet igjen og satt der og ventet. Jeg trodde at jeg kom til å bli litt påvirket av tablettene jeg hadde tatt, men jeg merket ikke noe til det. Litt over klokken 8 ble vi hentet inn igjen. Først skulle veneflonen settes. Jeg fikk ligge i en seng, så da gikk det veldig bra. Det stakk da den ble satt inn, men hun traff på første forsøk, så det gikk fort. Deretter ble fylt ut noen papirer som skal leveres på trygdekontoret. Så ble mannen og jeg sittende i en sofa en stund og vente enda litt mer. Ca. halv 9 ble vi hentet inn til operasjonsstuen. Utstyret som skulle brukes ble gjort klart, og jeg fikk på meg utstyr for overvåking av hjerte og pust. Bioingeniøren kom inn for å hilse på oss, og så kom legen som skulle ta ut eggene. Det ble satt på musikk, og rommet ble fylt av Beatles med “Love me do”. Jeg var veldig avslappet mens jeg lå der og ventet. Tror nok det er fordi jeg nå visste omtrent hvordan dette kom til å bli, for jeg gruet meg mye mer før cysten min skulle tømmes.
Før uttaket kunne begynne fikk jeg Petidin. Jeg ble fryktelig svimmel nesten med det samme. Det var ingen god “rus”, det føltes mer som om jeg hadde drukket meg alt for full. Det gikk litt rundt for meg og det var litt vanskelig å fokusere. Så ble jeg vasket i skjeden og lokalbedøvelse ble satt på begge sider. Det gjorde vondt, men det gikk heldigvis fort det også. Deretter begynte selve uttaket. Dette foregår ved at legen fører en nål inn i skjeden og videre gjennom skjedeveggen. Folliklene punkteres med nålen, og væsken suges ut ved hjelp av vakuum. Hele seansen overvåkes ved hjelp av innvendig ultralyd slik at legen vet hvor folliklene er.
Det ble hentet ut egg fra venste eggstokk først, deretter høyre eggstokk. Det gjorde ganske vondt da det ble stukket hull på folliklene også. Synes det er en merkelig følelse. En pressende smerte på en måte. Jeg så hele tiden på det som foregikk på skjermen og passet på å puste skikkelig. Legen sa at jeg var veldig flink til å slappe av. Glassene med væsken fra folliklene ble undersøkt av bioingeniøren etter hvert som de ble tømt, og hun ropte opp hvor mange egg hun hadde funnet. Da uttaket var over fikk vi høre at hun hadde funnet 11 egg. Tror det ble 6 egg fra venste eggstokk og 5 fra høyre. Etter fredagens UL håpte jeg at det kom til å bli minst 5 egg, men helst så nærme 10 som mulig, så jeg er veldig fornøyd med resultatet. Vi fikk se eggene på skjermen, og jeg fikk mannen til å ta bilde av to av dem.
“Rusket” som omgir eggcellen kalles cumulusceller, og er næringsceller som tar opp blant annet FSH og LH, og er med på å modne egget ved å gi det næring. Når eggene (oocyttene) er tatt ut, legges de i skåler. Ved ICSI må cumuluscellene som omgir eggcellene fjernes. Sædcellene må også behandles før en og en sædcelle injiseres i hvert enkelt egg. Blant annet må sædcellenes haler fjernes.
Da jeg satte meg opp for å gjøre meg klar til å gå, ble jeg veldig svimmel igjen. Sengen min ble trillet inn slik at jeg kunne flytte rett over. Sengen ble trillet på plass, og da var klokken blitt ti på 9, så det hadde gått ganske fort. Jeg fikk litt saft, og det var så godt at jeg måtte få mannen til å hente enda litt mer til meg. Ble liggende og slappe av i 40 minutter, og så kunne vi gå.
Vi gikk rett bort til apoteket og hentet to pakker med Crinone. Det er 15 applikatorer med Crinone i hver pakke. Hver dose med Crinone gir 90 mg progesteron, og jeg skal ta to doser hver morgen. Jeg begynte med de to første dosene i dag, da jeg kom hjem etter uttaket. Den dagen jeg skal ha innsetting skal jeg sette Crinone først etter at innsettingen er ferdig.
Crinone vaginal gel 90 mg (2 pakker) 1077,40 kr
Sum fra før 17 490,50 kr
Sum til sammen 18 576,80 kr
Nå har vi kjøpt de siste medisinene for denne gang, og summen har nå blitt 18 567, 80 kroner. Trekker vi fra de 7611,20 kronene som gikk med til forsøket som ble avbrutt, er summen for medisinene til dette forsøket 10 956,60 kr. Hadde det ikke vært for at det ene forsøket ble avbrutt, hadde ikke utgiften på medisiner blitt så langt unna de 10 000 kronene vi regnet med vi kom til å bruke.
Med det samme vi var på apoteket fikk jeg skrevet ut kvittering på alle IVF-medisinene vi har hentet ut, for jeg har tenkt å levere den på trygdekontoret. Etterpå kjørte vi rett hjem. Mannen ble hjemme til klokken 11, og så dro han på jobb.
Etter uttaket har jeg hatt mindre vondt enn jeg hadde etter at cysten min ble tømt. Kjenner bare at det stikker litt i eggstokkene. Regner med det er Petidinen som fungerer godt, og at jeg får mer smerter etter hvert. Kjøpte en eske med smertestillende med det samme vi var på apoteket, slik at jeg er forberedt.
Jeg er veldig glad for at uttaket er over og at det gikk så bra. Nå skal jeg bare slappe av. Jeg kommer til å få en telefon fra St. Olav ca. klokken 13.00 i morgen for å få høre hvordan det har gått med befruktningen. Er veldig spent på det. Håper mange av eggene blir befruktet og deler seg fint. Likevel er jeg forberedt på at det kanskje ikke går så veldig bra. Vi har møtt så mange hinder på veien hit, så det beste er å ikke ha så alt for høye forhåpninger.
Nå håper jeg noen av eggene mine er befruktet og ligger i varmeskapet på St. Olav og gjør jobben sin.



