Mange cyster

Spraydag: 32
Sprøytedag: 1
Dager til UL: 9
Cystekontroller unnagjort: 1
Antall cyster: Minst 5

I går kjente jeg noen smerter på venstre eggstokk igjen, så jeg forberedte meg på at det kom til å bli tømming av en eller flere cyster. En pakke smertestillende og ei flaske vann ble med i sekken i dag, for jeg har da lært litt fra sist gang.

Jeg kom til St. Olav nesten en time før jeg skulle inn i dag. Jeg kunne tatt bussen som gikk en halvtime senere, men jeg stoler ikke helt på bussene for tiden. Forrige søndag sto jeg i 40 minutter og ventet på en buss som aldri kom, så jeg måtte få mannen til å kjøre meg til Trondheim. I går kom ikke bussen jeg skulle ta om morgenen. Heldigvis gikk neste buss allerede et kvarter senere. Aner ikke hvorfor bussen aldri kom forrige søndag, men den jeg skulle ta i går hadde motorstopp. Ville ikke risikere noe sånt i dag, så jeg tok en tidligere buss bare for å være på den sikre siden.

Da jeg satt der på venterommen kjente jeg plutselig noen smerter på høyre side. Jeg så for meg tømming av cyster på begge sidene og begynte å grue meg litt.

Litt over klokken elleve ble jeg hentet inn. Det var heldigvis legen jeg liker best som skulle undersøke meg i dag. Hun så først på livmoren og sa at jeg var virkelig godt nedregulert. Jeg sa at jeg hadde jo sprayet i en måned nå, så det skulle bli godt å få begynne med sprøytene. Da spurte hun om jeg har vært plaget med bivirkninger. Det er så godt å få sånn behandling i stedet for samlebåndbehandlingen jeg fikk da jeg var der sist. Først kikket legen på høyre eggstokk, og der dukket det opp 3-4 mørke sirkler. Cyster nå igjen, akkurat som jeg hadde regnet med. Hun målte dem og kom fram til at alle var mindre enn 10 mm. Den største cysten ble målt et par ganger ekstra før hun kikket på venstre eggstokk. Også der dukket det opp noen mørke sirkler, så jeg hadde rett i at det var cyster på begge sidene. Heldigvis var også disse cystene var også under 10 mm, så da bestemte legen at vi ikke trengte å gjøre noe med dem. Jeg ble utrolig lettet da jeg fikk høre det.

Etter at jeg var ferdig sendte jeg en melding til mannen om hvordan det hadde gått. Han tenkte på det samme som meg, om cystene kan hemme eggproduksjonen, men vi regner med at legen vet hva hun gjør.

Nå har jeg hentet den første pennen med Gonal-f fra kjøleskapet og snart ta dette forsøkets første stikk. ENDELIG!

Snart ny sprayflaske

Spraydag: 15
Sprøytedag: 4
Dager til UL: 6

I kveld har jeg tatt de siste to dosene fra dette forsøkets første Synarela-flaske, så i morgen tidlig begynner jeg med en ny. I tillegg har jeg vært stikker i fire dager nå. Om to dager er jeg også ferdig med pennen med 900 ie Gonal-f. Den varer to dager kortere denne gangen, siden dosen jeg tar er større nå.

Smertene jeg fikk etter tømming av cysten min varte et par dager, så de er borte nå. De siste to dagene har jeg av og til kjent litt stikkinger, både på høyre og venstre side. Trodde det var litt tidlig å skulle kjenne noe allerede nå, men jeg har jo ikke noe sammenligningsgrunnlag. Forrige gang kjente jeg jo ikke noe, og det var jo ikke noe rart siden det ikke var noen egg som modnet. Da var det bare litt stikkinger like før UL, og det kom nok av cystene jeg hadde.

Det er mindre enn en uke igjen til UL nå. Det blir godt å få vite om det er noen egg å finne denne gangen, og hvordan vi ligger an.

Cystekontroll

Spraydag: 12
Sprøytedag: 1
Dager til UL: 9

Dagen i dag startet med en graviditetstest, siden jeg må være sikker på at jeg ikke er gravid før jeg begynner med sprøytene. Denne gangen brukte jeg en strimmel fra billige-tester, og også den ble like jævla negativ som alle CB-testene har blitt. Ikke engang en falsk positiv test klarer jeg å få.

Mannen min kom og hentet meg i 10-tiden i dag, og så kjørte vi til St. Olav. Vi ble hentet inn ganske så presis klokken 11.00. Da vi kom inn var det bare å kle av seg på underkroppen og sette seg i stolen. UL-staven kom på plass, og på høyre eggstokk viste det seg at det var en cyste. På venstre eggstokk så alt fint ut. Vi fikk beskjed om å komme tilbake klokken halv to for å tømme cysten.

Halv to var vi tilbake, og kvart på to ble vi hentet inn. Igjen skulle bukse og truse av, og jeg ble plassert i en ny stol. Ble liggende en stund å vente, og så kom hun som skulle tømme cysten. Det ble ikke satt noen bedøvelse, fordi det bare ville bli ett stikk for å tømme cysten. Da var det like greit å gjennomføre det uten bedøvelse, i stedet for å først sette bedøvelse og så stikke en gang til. Jeg ble vasket i skjeden og nålen ble satt inn. Det gjorde litt vondt, men det var over på nesten bare et øyeblikk. Mannen min fulgte med på skjermen og syntes visst det var spennende å se på. Det var veldig godt å ha ham der i dag, så jeg er glad for at han fikk fri fra jobben for å bli med.

Jeg har hatt litt vondt nå etterpå, men det går helt fint. Nå har jeg i alle fall fått en smakebit på hva jeg kan forvente når det er uttak, siden de bruker det samme utstyret da også.

I kveld starter jeg med sprøytene igjen.

Spraymens

Spraydag: 10
Dager til cystekontroll og sprøytestart: 2
Dager til UL: 11

Etter 10 dager med spraying har spraymensen kommet, en dag senere enn i en vanlig syklus. Det betyr at jeg er nedregulert, så jeg er klar til å begynne med sprøyter på onsdag. Det har vært litt fram og tilbake med bivirkningene i det siste. Noen dager kjenner jeg ikke noe, mens andre dager er jeg fryktelig trøtt og har hodepine.

Nå er det to dager til jeg skal på cystekontroll. Jeg håper resultatet blir det samme som da jeg var på cystekontroll i juni i fjor, også da etter at jeg hadde cyster i april.

Forsøket er avbrutt

Rykk tilbake til start. Det ble dommen under dagens UL.

Undersøkelsen startet fint med en titt på livmoren, der alt så ut som det skulle. Deretter ble ultralydstaven flyttet slik at vi kunne se på den ene eggstokken, og på skjermen dukket det opp et stort, svart område. Det var en cyste, og ved siden av den var det bare en eggpose, og den var ganske liten. Den andre eggstokken ble undersøkt, og der så det helt likt ut. Cystene gjør at eggene ikke modnes, så det er rett og slett ikke noe å hente der inne.

Hun som undersøkte meg fant ut at det beste var å avbryte forsøket, siden det ser så dårlig ut. Jeg slutter helt med medisinene nå, og vil sannsynligvis få mensen om noen dager. Da skal jeg vente en syklus og ringe inn mens når den neste kommer. Neste forsøk blir derfor sannsynligvis i slutten av juni, og jeg er satt opp til uttak i uke 26.

Det var faktisk akkurat dette jeg fryktet da jeg så at jeg ikke skulle ha noen UL før jeg begynte med medisiner. Dette blir forandret neste gang. Da skal jeg undersøkes før jeg begynner med sprøytene. Dersom jeg har noen cyster da, skal de tømmes.

Jeg er utrolig skuffa og lei meg nå. Vi har allerede ventet så lenge på å komme i gang, og nå er det ikke annet å gjøre enn å vente enda mer. Hadde ikke trodd at det skulle gå ett og et halvt år fra vi sendte søknaden til vi fikk gjennomført et forsøk.

Veien så langt

Vår vei mot å bli en familie større enn to startet i begynnelsen av mai 2004. Syklusen min var så og si stabil allerede fra p-pilleslutt, så vi visste omtrent når jeg hadde eggløsning. “Graviditetstegnene” jeg kunne kjenne ble etter hvert mange. Skuffelsen var derfor stor da graviditetstestene jeg tok var negative og mensen gang på gang dukket opp.

Etter fem måneder begynte det å bli ganske frustrerende at vi ikke hadde klart å bli gravide enda. Internett ble benyttet for å finne informasjon. Blant annet fant jeg informasjon om hvordan man kan finne ut når man har eggløsning, ved hjelp av måling av basaltemperatur. Jeg begynte å føre skjema med temperaturkurve den dagen vår 6. syklus som prøvere startet. Temperaturkurvene mine viste at jeg har eggløsning, men graviditetstestene forble negative.

I februar 2005, da vi hadde prøvd i ni måneder, var jeg hos en gynekolog for en undersøkelse. Det hadde ikke noe med prøvingen å gjøre, men fordi legen i henvisningen hadde skrevet at jeg prøvde å bli gravid, ville han likevel gjennomføre en ultralyd med det samme jeg var der. Alt så normalt ut, så det var bare å prøve videre.

Den 26. oktober 2005 ble den første spermieprøven levert. Vi hadde da prøvd å bli gravide i nesten ett og et halvt år, og enda hadde ingenting skjedd. Det tok litt over to uker før prøvesvaret kom, og svaret vi fikk var nedslående. 97 prosent av sædcellene var abnormale, og de resterende 3 prosentene svømte dårlig. Sannsynligvis ville vi ikke klare å bli gravide på egenhånd og legen anbefalte oss å søke om prøverørsbehandling. Det var en veldig tung beskjed å få, men samtidig var det godt å få denne beskjeden. Endelig fikk vi bekreftet at noe var galt, og ikke minst fikk vi vite hva det var som var galt.

De neste månedene diskuterte vi hva vi ønsket å gjøre videre. Jeg hadde lest mye om dr. Purvis ved Andrologisk senter, og vi kom frem til at vi ønsket utredning der. I januar 2006 ble det bestilt time. Han fikk time den 10. februar, og var da gjennom en konsultasjon med ulike undersøkelser. Han leverte også en ny spermieprøve samt blodprøver. Allerede ti dager senere kom svaret på spermieprøven. Også denne så dårlig ut. Han fikk resepter på Pergotime og Tarivid, og skulle gjennom en behandling før en ny spermieprøve skulle leveres en måned senere. Behandlingen gikk fint, uten noen form for bivirkninger. Ny spermieprøve ble levert den 16. mai. Svaret på den kom til oss den 23. mai, og det ble fakset videre til Andrologisk senter. Den 1. juni fikk vi et nytt brev fra dr. Purvis, med en oppsummering av prøvene. Hormonprøven, gen-testen og kromosomtesten var normal. Han produserte ingen spermieantistoffer og hadde heller ikke tegn til åreknuter i pungen. Konklusjonen var at redusert testikkelstørrelse indikerte en uforklarlig stop i spermieproduksjonen. Dr. Purvis kunne ikke tilby noen videre behandling, og også han anbefalte henvisning til ICSI-behandling. Vi ble naturligvis skuffet over at ikke noe mer kunne gjøres, men nå hadde vi i alle fall prøvd det vi kunne.

Fordi vi da hadde satt dato for bryllupet vårt, valgte vi å vente med å sende søknad om prøverørsbehandling. Vi skulle gifte oss i juli året etter, og på grunn av mitt studie passet det derfor best om vi ikke begynte med forsøk før oktober 2007. Med tanke på ventetiden de da hadde på St. Olavs hospital, ordnet jeg time hos min lege i januar 2007. Han mente at jeg ikke behøvde flere undersøkelser siden min mann hadde nedsatt sædkvalitet, og skrev derfor en henvisning til sykehuset med en gang.

Den 16. mars fikk vi brev fra St. Olav, med beskjed om at vi var satt på venteliste for nærmere utredning. Noen dager senere fikk vi enda et brev, med beskjed om at vi hadde time til konsultasjon den 19. april, og at før denne timen måtte mannen min levere ny spermieprøve på sædlaboratoriet til fertilitetsseksjonen, samt at jeg måtte ta noen hormonprøver som skulle sendes til sykehuset. Under konsultasjonen vår ble det gjennomført en innvendig ultralyd, og det viste seg da at jeg hadde to cyster på den ene eggstokken. Legen ville undersøke på nytt et par måneder senere, for å se om de forsvant av seg selv. Dersom de ikke gjorde det, måtte de opereres bort ved laparoskopi. Jeg fikk ny time den 19. juni, og da viste det seg heldigvis at cystene var borte. Brev med mer informasjon kom ikke før i slutten av august. Der stod det at vi var satt på venteliste med godkjent ventetid fra juni. Ventetiden var da 4-6 måneder, og vi trodde derfor at vi ville komme i gang med forsøk før året var over. Sammen med brevet kom det rekvisisjoner på prøver jeg måtte ta, blant annet kromosomtest. Prøvene ble tatt så raskt som mulig, og det skulle ta ca. 6-8 uker å få svar på prøven. Ukene gikk og da det hadde gått nesten 13 uker og det hadde blitt desember, hadde vi fortsatt ikke hørt noe fra sykehuset. Vi ringte for å høre om hvorfor det tok så lang tid, og beskjeden var at det tok lang tid før de fikk svaret tilsendt fra Haukeland. Vi kom altså ikke i gang med forsøk i løpet av 2007. Mer informasjon fra St. Olav skulle sendes til oss etter nyttår.

Brevet fra St. Olav dukket endelig opp i postkassen vår den 9. januar, 17 uker og 6 dager etter at kromosomprøven min ble tatt. Det ble en mye lengre ventetid enn 6-8 uker, men nå hadde det omsider kommet. Man erfarer raskt at det er mye venting når man skal behandles i det offentlige systemet, og man må rett og slett være tålmodig. I brevet stod det at vi nå kunne ringe til sykehuset for å melde oss til behandling, og at vi skulle ta kontakt så raskt som mulig. I tillegg var det vedlagt en avtale om assistert fertilisering, som skulle underskrives og returneres til sykehuset sammen med passbilder av oss begge. Avtalen ble underskrevet samme dag som brevet kom og postlagt neste dag. Den 11. januar ringte jeg til fertilitetsseksjonen ved St. Olav for å melde oss til behandling. Jeg snakket med en hyggelig dame og måtte først svare på noen spørsmål, blant annet om jeg har vært gravid tidligere, min høyde og vekt og om hvor lenge vi har prøvd å bli gravide. Deretter skulle hun finne ut hvilken syklus vi kan starte forsøket. Tidspunkt for oppstart avhenger av min syklus og når de har plass til oss.

Hun regnet litt og kom fram til at vi tidligst kan starte den syklusen som er ventet å begynne i slutten av februar. Det betyr at jeg begynner med medisiner ca. den 10. mars. Jeg begynner da med en nesespray. Når jeg er nedregulert begynner jeg med sprøyter som skal settes i magen. Ca. 10. sprøytedag skal jeg inn til første ultralyd for å undersøke om folliklene i eggstokkene og slimhinnen i livmoren har nådd ønsket størrelse. Sprøytene begynner jeg sannsynligvis med etter påske, og jeg er satt opp til ultralyd den 4. april.

Det føles så godt at vi endelig har datoer å forholde oss til. Om to måneder er vi sannsynligvis i gang med forsøket! Nå er det bare å vente på starten av syklusen som er ventet å begynne i februar. Da skal jeg igjen ringe til St. Olav for å fortelle hvilken dato syklusen startet.