Tur innom apoteket 3 dager før oppstart

Enda en uke har gått og medisinstart nærmer seg med stormskritt. Mannen min har vært borte de siste dagene, så da han kom hjem i dag dro vi til apoteket for å hente de nye medisinene. Nesten 9000 kroner ble trukket fra kortet for 3! flasker Synarela og to penner Gonal-f.

Pris på medisinene:
Synarela nesespray (3 stk) 3245,40 kr
Gonal-f penn 900 ie (1 stk) 3772,60 kr
Gonal-f penn 450 ie (1 stk) 1923,90 kr
Sum 8941,90 kr

Brev om medisinering og 1o dager til medisinstart

I dag fikk jeg brev fra St. Olav om medisinering og datoer for det nye forsøket. Det blir stimuleringsregine Gonal-f 150 i.e. denne gangen også, så det er ikke gjort noen endringer når det gjelder medisineringen. Alle datoene visste jeg fra før, men nå fikk jeg også tidspunktene for cystekontroll og første ultralyd.

Nå er det bare 10 dager igjen til ny medisinstart så nå går det raskt å telle ned. Jeg gleder meg veldig til det, selv om det tar lang tid før det blir uttak. Da er det i alle fall noe som skjer igjen.

Nye blodprøver er tatt

Nå var det på tide med nye blodprøver igjen. De forrige prøvene for HIV og hepatitt B og C tok vi i begynnelsen av september i fjor. Disse prøvene kan ikke kan være eldre enn ett år, så nå måtte vi ta nye prøver før neste forsøk. Mannen tok sine prøver i forrige uke mens jeg omsider fikk tatt mine i dag. Denne gangen slipper vi i det minste å vente i over et halvt år før det blir forsøk.

Har ringt inn mensen

I dag ringte jeg St. Olav for å fortelle at mensen har kommet. Siden den kom tre dager tidligere enn forventet skal jeg begynne med nesesprayen den 5. i stedet for den 8. oktober. Sprøytene skal jeg starte med den 5. november, så nå blir det en hel måned med spraying før sprøytestart. Under det første forsøket begynte jeg med Gonal-f på spraydag 18 og forrige gang begynte jeg på spraydag 12, så jeg gleder meg ikke til all sprayingen jeg har foran meg. Samtidig gleder jeg meg veldig til å komme i gang, for jeg har kommet inn i en dårlig periode nå og er utrolig lei av all ventingen. Selv om jeg snart er i gang er det fortsatt to måneder til eventuell innsetting. Det synes jeg er ganske deprimerende å tenke på.

Sekstiende prøveperiode

Ikke sjette prøveperiode, da jeg full av iver begynte med temperaturmåling. Ikke tiende prøveperiode, da jeg skuffet måtte innse at antall prøveperioder nå ble tosifret. Sekstiende prøveperiode.

Satt opp til nytt forsøk

Nå har jeg ringt til St. Olav for å melde oss til ny behandling. Jeg fikk vite at jeg får ringe inn neste mens og jeg ble satt opp til uttak i uke 46. Akkurat den uken passet veldig dårlig for meg fordi jeg har praksis da. UL, uttak og innsetting under praksisperioden går rett og slett ikke. Da hadde jeg ikke klart å konsentrere meg godt nok om praksisen og jeg hadde i tillegg fått for mye fravær. Jeg spurte om jeg kunne bruke nesesprayen en uke ekstra før sprøytestart, slik at alt ble forskjøvet en uke. Sykepleieren regnet litt på det og kom fram til at det var mulig. Da blir det uttak i uke 47 i stedet, og det passer mye bedre. Jeg er ikke så glad i nesesprayen, men jeg vil heller spraye en uke ekstra enn å vente enda en syklus.

Nå skal jeg ringe inn mens ca. 19. september, og spraystart blir da ca. 8. oktober. Sprøytestart blir den 5. november. Jeg får cystekontroll denne gangen også, så hvis det blir gjort på samme måte som sist blir det også den 5. november. UL for å undersøke om jeg er klar for EL-sprøyten blir den 14. november, og hvis alt går som det skal blir det uttak ca. 17. november.

Både cystekontroll og UL blir under praksisperioden, men det går bra. Det er jo bare korte undersøkelser slik at det ikke blir så mye fravær, og jeg kan ha en og en halv dag med fravær uten at jeg trenger å ta det igjen senere.

Vi har nå kommet til den første dagen i september. Vi vet at vi om litt over en måned er i gang igjen, men dagen i dag er likevel en litt trist. Hvis vi ikke hadde mistet etter det andre forsøket, hadde jeg vært 12 uker på vei i dag.

Litt oversikt igjen

Den siste Progynova-pillen og de siste Progestan-kapslene ble tatt tidlig onsdag morgen. I dag startet mensen. Regnet med at mensen kom til å dukke opp ganske raskt etter medisinstopp, siden det ikke har blitt modnet noen egg denne syklusen og jeg sluttet med progesterontilskuddet. Da er det jo bare for kroppen å starte en ny syklus.

Temperaturkurven min fra det avbrutte fryseforsøket:

Kjipt med den konstante påminnelsen om at jeg ikke ble ruger likevel denne gangen, men samtidig er det greit at en ny syklus har startet, slik at jeg kan regne meg fram til mulige datoer for nytt forsøk.

Dersom denne syklusen blir som vanlig, vil jeg få neste mens ca. den 18. september. Regner med at det er så fullt på St. Olav at jeg må vente minst en syklus til, men kanskje passer det med syklusen som da vil starte ca. 14. oktober. Da blir det i så fall spraystart omtrent den 2. november, om litt over to måneder.

Regner med at jeg ringer St. Olav i løpet av kommende uke for å høre når vi kan få plass. Fikk beskjed om å ringe om et par uker, men kan ikke forstå at det er nødvendig å vente til da siden mensen har kommet nå.

En høst fyllt av venting

Etter at jeg fikk telefonen fra St. Olav i går sendte jeg melding til mannen om at det ikke ble noen innsetting. Han kom rett hjem for å være sammen med meg, selv om han egentlig ikke hadde mulighet til å ta seg fri i går. Snille, gode mannen min.

Det var litt vondt å se at klokken nærmet seg halv to tidligere i dag, men jeg synes at det vanskeligste med at fryseforsøket ble avbrutt er at vi må vente så lenge på nytt forsøk. Fordi ingen av embryoene overlevde blir det flere måneder lengre ventetid på en ny mulighet. Vår forrige mulighet var i juni. Den neste blir omtrent et halvt år senere.

Det er i grunnen dette jeg synes er det vanskeligste med at vi må gjennom IVF-behandling. Vi kan ikke selv kontrollere når vi kan prøve på nytt. Vi har ikke kontroll på noe. For eksempel føles det veldig rart å måtte vente på en telefon fra en utenforstående, for å få vite om vi innen kort tid får en mulighet til å bli gravide, mens vi frykter at det er en mulighet vi kommer til å miste.

Jeg er i alle fall glad for at alt gikk som det skulle før opptiningen, slik at forsøket ikke ble avbrutt før dette. Da hadde embryoene fortsatt ligget i fryseren til ingen nytte, mens vi hadde ventet på å få bruke dem.

Jeg prøver å bite tennene sammen og se framover, men jeg vet at dette kommer til å bli en vanskelig høst, i alle fall så lenge det ikke skjer noe.