Dager siden egguttak: 19
Dager siden innsetting: 17
Dager med positive tester: 6 (12 – 16 og 18 dager etter uttak)

Siden St. Olav ikke tar blodprøver for å sjekke hCG-nivået etter gjennomført forsøk, har jeg ikke hatt rekvisisjon på blodprøver. Siden streken på gårsdagens test var så sterk, ville jeg prøve å få tatt blodprøver likevel.

Vi er bortreist på ferie nå, nesten 50 mil unna både St. Olav og legekontoret der jeg har fastlege, så det er ikke bare å stikke innom et av de stedene. Derfor dro mannen og jeg til nærmeste legekontor i går, for å spørre om jeg fikk ta blodprøve. Da vi kom dit var det allerede for sent for å få tatt blodprøve den dagen. Dessuten måtte de ha rekvisisjon fra St. Olav eller fastlegen min. Fordi jeg skal ringe St. Olav på mandag, ble avtalen at jeg ber dem om å fakse rekvisisjon til legekontoret da. Da får jeg sannsynligvis tatt blodprøve på mandag, og sikkert enda en på onsdag eller torsdag, for å se om hCG-nivået synker eller stiger.

Jeg glemte helt å spørre om de analyserer prøvene der eller om de må sendes til et annet sted for analyse. Jeg hadde planlagt å spørre om det, men jeg ble litt stresset av at køen bak meg var så nære at de kunne høre hva vi pratet om, at jeg ville bli gå derfra så raskt som mulig. Håper i alle fall at det ikke tar lang tid å få svar på prøvene.

Nå er jeg ganske lei av å ikke vite hvordan dette har gått. Det er ganske frustrerende å kunne håpe, men likevel ikke tørre det på grunn av frykt for at det ikke har gått bra. Det merkes veldig godt på humøret også, for det er fryktelig skiftende om dagen. Endelig har jeg fått et blått kryss, noe jeg har ventet på i over fire år, og jeg kan ikke engang glede meg over det. Hadde ikke trodd det kom til å bli slik.

Skriv et svar