I dag kjørte mannen og jeg innom trygdekontoret. Planen var egentlig å gjøre det før vi reiste bort tidligere i sommer, men da rakk vi det ikke. Vi leverte papirene vi fikk fra St. Olav og kvitteringene for medisinene jeg har kjøpt til nå, så nå har vi søkt om refusjon av medisinutgiftene i forbindelse med ICSI-forsøkene. Egenandelen på medisinene er 15 000 kroner. For inntil tre ordinære forsøk (inkludert eventuelle fryseforsøk) blir medisinutgiftene utover 15 000 kroner tilbakebetalt. Fordi vårt første forsøk ble avbrutt regnes begge forsøkene vi har hatt til nå som ett forsøk. Fra man overstiger egenandelen er fristen for å søke om refusjon seks måneder. Vi er godt innenfor denne fristen, så om en del uker får vi noen tusen tilbakebetalt.

Snart må vi også ta en tur til sykehusapoteket for å hente medisinene jeg skal bruke i forbindelse med fryseforsøket. Heldigvis blir ikke utgiftene fullt så store denne gangen.

I går kveld kom vi endelig hjem, etter å ha vært bortreist i fire uker. Det virker som en evighet siden vi reiste bort, bare noen dager etter innsettingen, samtidig som jeg ikke helt kan forstå at vi har vært borte så lenge. Det har vært fire tøffe uker, med venting, frustrasjon, oppturer og nedturer. Jeg trodde at jeg kom til å havne nede i kjelleren igjen dersom dette skulle vise seg å ikke gå bra. Derfor er jeg overrasket over at jeg har taklet spontanaborten så bra som jeg har gjort. Det var mye vanskeligere å takle at forsøket i april ble avbrutt, enn at vi mistet etter dette forsøket. Det er sikkert fordi jeg var mye mer forberedt på at dette kanskje ikke kom til å ende bra. Dessuten ble jeg faktisk gravid denne gangen, selv om jeg mistet like etterpå. Så langt har vi aldri kommet tidligere. Likevel synes jeg selvfølgelig at det er fryktelig trist at vi mistet nå som vi endelig klarte å få et blått kryss.

Noe annet jeg synes er trist er at jeg aldri helt klarte å glede meg over de positive testene. Fordi jeg blødde så mye de første dagene etter positiv test var jeg bare forvirret i starten. Da blødningen endelig hadde stoppet noen dager og streken på testen var mye sterkere, gikk det ikke engang et døgn før jeg igjen begynte å blø. Etter mer enn fire år ble jeg endelig gravid, og jeg klarte ikke engang å bli skikkelig glad for det. Jeg har ventet så lenge på å få se det krysset, og trodde jeg kom til å hoppe i taket av glede dersom jeg noen gang fikk en positiv test.

Nå ser det endelig ut som blødningen har gitt seg, for i går og i dag har det bare vært bittelitt spotting. Dersom det ikke tar seg opp igjen ble det litt over tre uker med blødninger i ulike mengder. Jeg tror at blødningen som skyldes selve spontanaborten varte i ca. to uker. Håper det er helt ferdig nå, slik at jeg kan begynne å vente på at neste syklus skal starte.

Da vi kom hjem i går lå det to brev fra St. Olav i postkassen. I det ene lå et brev med tidspunkt for UL. Dersom dette hadde gått bra skulle jeg hatt UL på St. Olav den 7. august. Dette blir det selvfølgelig ikke noe av nå. I det andre brevet lå det flere forskjellige ark. Først og fremst var det regningen på 1500 kroner for forsøket vi nå har hatt. På det ene arket var det en oppsummering av forsøket vi har hatt nå. Det var også et ark hvor det stod at de to embryoene ble fryst ned i to ampuller og at disse kan oppbevares til den 25. juni 2013. Dersom de ikke brukes innen fem år blir de destruert. Bak dette arket var det en bekreftelse som må signeres og returneres til St. Olav i forbindelse med fryseforsøk. Til slutt var det et ark med litt informasjon om fryseforsøket.

Vi har mistet

juli 22, 2008

hCG-nivå 5+4: 1067
hCG-nivå 5+6: 370
Konklusjon: Tidlig SA

Utover kvelden i går mistet jeg plutselig helt troen på at dette kunne ha gått bra. Temperaturen i dag var lav, så jeg brukte den siste billig-testen jeg hadde igjen. Streken var tydelig, men jeg syntes den var svakere enn den jeg tok den 14. juli. Derfor var jeg forberedt på svaret vi fikk fra gynekologen for to timer siden. Fredag den 18. juli, 25 dager etter uttaket, var hCG-nivået så lavt som 1067. På søndag hadde det sunket til 370. Vi har hatt en tidlig SA. Akkurat når det skjedde vet jeg ikke, men den første blødningen var i alle fall ikke en spontanabort. Siden testene ble sterkere positive etter at jeg begynte å blø den første gangen og hCG nivået rakk å bli høyere enn 1000, startet nok selve spontanaborten den dagen jeg tok den første blodprøven, da jeg var 5+4.

Nå blør jeg litt igjen, så nå har jeg blødd i ulike mengder i to og en halv uke. Håper det snart slutter, slik at vi kan vente på at neste syklus skal begynne. Mannen rigte St. Olav for å gi dem resultatene og få vite hva som skjer nå. De sa at det er ganske fullt der framover, men at vi kan starte med fryseforsøket i syklusen som starter i august.

Temperaturkurven min fra spraymens startet fram til konstatert SA:

Svangerskapsuke: 5+6
Antall blodprøver tatt: 2 (5+4 og 5+6)
Dager til vi får resultatene: 2

I dag kjørte vi til sykehuset igjen, for å få tatt den andre blodprøven. Jeg slapp inn like før klokken var kvart på tre. Det passet veldig bra, siden klokken var omtrent det samme da den første blodprøven ble tatt for to døgn siden. Gynekologen ville at det skulle være omtrent akkurat 48 timer mellom de to prøvene, slik at resultatene blir så nøyaktige som mulig. Dersom dette har gått bra, vil hCG-nivået i dagens blodprøve være mellom 1,5 og 2 ganger så høyt som i prøven som ble tatt på fredag. Dersom hCG-nivået er omtrent det samme eller lavere i dag, har det ikke gått bra.

Sykepleieren som tok prøven i dag spurte om når vi skulle ringe for å få resultatene. Jeg sa at vi hadde fått beskjed om å ringe klokken 13.30 på tirsdag. Hun syntes det var lenge å vente på svarene, og mente at vi burde få dem allerede i morgen. Hun logget seg inn på datamaskinen og undersøkte om resultatet på den forrige prøven var kommet. Resultatet var ikke lagt inn enda, sikkert fordi den ble tatt ganske sent på fredag. Blodprøvene må nemlig sendes til et annet sykehus for å analyseres. De får sikkert svaret på begge prøvene i løpet av dagen i morgen. Hun mente at vi burde fått svaret allerede da, så vi slipper å vente så lenge. Dessverre kunne hun ikke gjøre noe med det, så vi må pent vente til tirsdag før vi ringer. Nå er jeg utrolig spent på resultatene. Etter at jeg hadde UL på fredag har jeg ikke blødd mer friskt blod og det har heller ikke kommet slimklumper, men det kommer fortsatt en del brun spotting. Derfor har jeg fortsatt litt tro på at dette har gått bra likevel, og at blødningen var falsk alarm. Jeg mener nemlig at jeg burde blødd enda mer hvis det hadde vært en SA. Det blir i alle fall utrolig spennende å få resultatene på tirsdag.

Dramaet fortsetter

juli 18, 2008

Svangerskapsuke: 5+4
Antall blodprøver tatt: 1 (5+4)
Dager til ny blodprøve: 2
Dager til vi får resultatene: 4

Sent på kvelden den 14. juli oppdaget jeg litt friskt blod da jeg var på do. Dagen etter var det bare litt brun spotting, og dette tok seg opp litt de neste dagene. Da jeg gikk på toalettet i dag tidlig var det mye brun spotting, og så kom det store slimklumper og litt frisk blod. Dette fortsatte litt utover dagen, samtidig som jeg hadde litt smerter i korsryggen.

Litt før klokken ett ringte mannen min til St. Olav, for å høre om de kunne ordne det slik at jeg fikk undersøkelse på et sykehus i nærheten av stedet vi er på ferie. Sykepleieren sa at vi ikke trengte noen rekvisisjon, det var bare å kontakte nærmeste sykehus. Mannen ringte til et sykehus som ligger en times tid unna, og forklarte situasjonen. Vi fikk komme dit, så vi satte oss i bilen og kjørte avgårde. Da vi var kommet fram ventet vi en stund, og så kom gynekologen ut og hentet oss. Først var han rasende på oss fordi vi ikke hadde med noen papirer fra en lege, men jeg fikk fortalt ade relevante datoene og han trykket litt på datamaskinen. Plutselig ble humøret hans totalt forandret. Jeg fikk klatre opp i stolen og han tok UL. Han forklarte ikke så mye av det han så, men jeg synes han sa noe om at slimhinnene ikke var så tykke som de burde være. Han kunne i alle fall ikke se om det var noen graviditet der fortsatt eller om det var en spontanabort. Deretter leverte jeg en urinprøve. Testen som ble tatt ble positiv, som jeg forventet. Det endte med at jeg fikk tatt en blodprøve. Jeg skal ta enda en på søndag, for å se hvordan hCG-verdien er da i forhold til i dag. Vi skal ringe til gynekologen på tirsdag for å få vite resultatene på blodprøvene.

Nå har jeg allerede opplevd en gang at slike blødninger ikke trenger å bety at alt er over, men jeg frykter selvfølgelig at det er en spontanabort som har startet. Jeg håper blødningen er uskyldig, men prøver så godt jeg kan å innstille meg på at beskjeden vi får på tirsdag ikke er den vi ønsker å få.

5+0 på bryllupsdagen

juli 14, 2008

Dager siden egguttak: 21
Dager siden innsetting: 19
Dager med positive tester: 7 (12 – 16, 18 og 21 dager etter uttak)
Prøvetid: 4 år og 2 måneder
Prøveperioder: 56
Svangerskapsuke: 5+0
Termin: 18. mars 2009

Det er ingen tvil etter dagens tester. Jeg er gravid!

Streken på billig-testen dukket opp nesten med det samme jeg la ned testen og ClearBlue viser et knallblått kryss. Vi kunne ikke fått en bedre gave på vår første bryllupsdag!

Det er bare helt utrolig at vi fikk det til på vårt første gjennomførte ICSI-forsøk. Så heldige vi har vært!

De siste ti dagene har vært veldig vanskelige. For en uke siden var jeg sikker på at det hele var over, på grunn av blødningene jeg fikk. Med tester som ble sterkere for hver dag samtidig som blødningen bare økte var det vanskelig å vite hva jeg skulle tro. Den ene dagen har jeg vært veldig optimistisk og sikker på at det har gått bra, mens jeg den neste dagen har vært nedfor og i dårlig humør fordi jeg tenkte at det umulig kunne ha gått bra etter en så stor blødning.

Det kommer til å ta lang tid før dette virkelig går opp for meg. Jeg er utrolig glad og takknemlig for at jeg endelig kan si at jeg er gravid, men jeg forstår likevel ikke at det er sant. Denne gangen var jeg utrolig glad for at vi i det minste fikk gjennomført et forsøk, og så ender det på denne måten. En liten fighter har klamret seg fast. Det er helt fantastisk!

Jeg ringte til St. Olav da klokken ble 9.00 for å fortelle om dagens test. På grunn av ferieavvikling starter ikke telefontiden før klokken 12.30, derfor vet jeg enda ikke om jeg får tatt blodprøver. Nå gjør det i grunnen ikke så mye om jeg ikke får tatt det heller. Testene i dag er så sterke at jeg ser at hCG-nivået stiger, så da tør jeg endelig å si at jeg er gravid.

Uttaket var den 23. juni, så da er terminen den 18. mars 2009. Kanskje blir jeg mamma til våren.

Temperaturkurven min fra spraymens startet:

Dagen før ny test

juli 13, 2008

Dager siden egguttak: 20
Dager siden innsetting: 18
Dager med positive tester: 6 (12 – 16 og 18 dager etter uttak)

Nå nærmer deg seg ny testing igjen. I morgen tidlig skal jeg ta en ny billigtest, og jeg kommer sikkert til å bruke den siste ClearBlue-testen i tillegg. Det fristet veldig å ta en i dag tidlig, men jeg fant ut at det beste var å vente til i morgen.

I dag var temperaturen kommet ned på nivået temperaturen min bruker å ligge på før eggløsning, så jeg er redd testene ikke kommer til å gi meg det svaret jeg ønsker meg. Jeg sov mye mindre enn tre timer før temperaturen ble målt, så den er ikke riktig, men jeg likte uansett ikke at den var så lav i dag. Temperaturen var nesten like på 14 dager etter uttaket, så jeg håper det blir et hopp opp i morgen, slik det ble 15 dager etter uttaket.

Håper jeg får se noen sterke streker når jeg står opp i morgen tidlig. Da skal jeg ringe St. Olav, og så får jeg forhåpentligvis tatt blodprøver.

Egentlig gruer jeg meg til å teste i morgen, selv om det blir godt å bli ferdig med det. Dersom strekene er svake i morgen, vet jeg at det ikke har gått bra. Hvis strekene fortsatt er sterke, kan jeg ikke forstå annet enn at jeg faktisk er gravid.

Dager siden egguttak: 19
Dager siden innsetting: 17
Dager med positive tester: 6 (12 – 16 og 18 dager etter uttak)

Siden St. Olav ikke tar blodprøver for å sjekke hCG-nivået etter gjennomført forsøk, har jeg ikke hatt rekvisisjon på blodprøver. Siden streken på gårsdagens test var så sterk, ville jeg prøve å få tatt blodprøver likevel.

Vi er bortreist på ferie nå, nesten 50 mil unna både St. Olav og legekontoret der jeg har fastlege, så det er ikke bare å stikke innom et av de stedene. Derfor dro mannen og jeg til nærmeste legekontor i går, for å spørre om jeg fikk ta blodprøve. Da vi kom dit var det allerede for sent for å få tatt blodprøve den dagen. Dessuten måtte de ha rekvisisjon fra St. Olav eller fastlegen min. Fordi jeg skal ringe St. Olav på mandag, ble avtalen at jeg ber dem om å fakse rekvisisjon til legekontoret da. Da får jeg sannsynligvis tatt blodprøve på mandag, og sikkert enda en på onsdag eller torsdag, for å se om hCG-nivået synker eller stiger.

Jeg glemte helt å spørre om de analyserer prøvene der eller om de må sendes til et annet sted for analyse. Jeg hadde planlagt å spørre om det, men jeg ble litt stresset av at køen bak meg var så nære at de kunne høre hva vi pratet om, at jeg ville bli gå derfra så raskt som mulig. Håper i alle fall at det ikke tar lang tid å få svar på prøvene.

Nå er jeg ganske lei av å ikke vite hvordan dette har gått. Det er ganske frustrerende å kunne håpe, men likevel ikke tørre det på grunn av frykt for at det ikke har gått bra. Det merkes veldig godt på humøret også, for det er fryktelig skiftende om dagen. Endelig har jeg fått et blått kryss, noe jeg har ventet på i over fire år, og jeg kan ikke engang glede meg over det. Hadde ikke trodd det kom til å bli slik.

Dager siden egguttak: 18
Dager siden innsetting: 16
Dager med positive tester: 6 (12 – 16 og 18 dager etter uttak)

Temperaturen var fortsatt litt over coverline i dag tidlig, og i dag ble den til og med tatt på riktig tidspunkt uten at søvnen de siste timene var blitt forstyrret.

Jeg har nesten sluttet å blø nå, det kommer bare litt på papiret når jeg tørker meg. Ikke overraskende, siden jeg til nå har blødd omtrent like mye som når jeg har mensen.

Hadde ikke så veldig lyst til å ta testen i dag tidlig, for jeg var sikker på at streken kom til å være svak eller at det ikke kom til å være noen strek i hele tatt, og at alt da kom til å være over. Jeg fikk meg litt av en overraskelse. Streken vistes tydelig ganske raskt, og innen de fem minuttene hadde gått så jeg at streken var sterkere enn på noen av de andre billig-testene jeg har tatt den siste uka. Jeg viste den til mannen, og han sa også at dette var den sterkeste, uten at han trengte å sammenligne med de andre først.

Nå er jeg bare enda mer forvirret. Kan jeg virkelig være en av dem som blør mye selv om jeg er gravid?

Jeg og mannen snakket om at vi skal høre om jeg får tatt blodprøver for å sjekke hCG-nivået. Vi får undersøke om det går. Ny test blir tatt på mandag.

Dager siden egguttak: 17
Dager siden innsetting: 15
Dager med positive tester: 5 (12 – 16 dager etter uttak)

Dager med småblødninger: 3 (12 – 14 dager etter uttak)
Dager med mensblødning: 3 (15 – 17 dager etter uttak)

Streken på testen som ble tatt 15 dager etter uttaket var enda sterkere enn på testen som ble tatt dagen før. Samtidig begynte jeg å blø så mye at bind var nødvendig. Har hatt en del menssmerter også, men ikke fullt så vonde som de vanligvis er. I går blødde jeg enda mer, og det er lite trolig at det er noe som helst igjen i livmora nå, så mye som har kommet ut. I dag har det kommet mye mindre, men det er vel fordi mensen snart er ferdig.

I går var det 16 dager siden uttaket. Da var det to uker siden innsettingen og den dagen jeg skulle ta test og ringe til St. Olav. Jeg tok en ClearBlue-test og en av billig-strimlene for å sammenligne med de fra dagene før. ClearBlue viste et tydelig blått kryss, så det er i alle fall ingen tvil om at noe har skjedd.

Streken på strimel-testen var også tydelig, men jeg synes det er vanskelig å si om den er svakere eller lik den som ble tatt 15 dager etter uttaket. Øverst er streken sterkere, men lenger ned er den svakere. Det er vanskelig å se ut fra bildet hvordan strekene er i virkeligheten.

Hun jeg snakket med på St. Olav sa at det sannsynligvis har vært en kjemisk graviditet siden jeg blødde så mye. Det er det jeg også tror har skjedd, men jeg synes likevel det er rart at strekene på testene har blitt sterkere samtidig som blødningen har økt. Jeg begynte jo å blø litt 12 dager etter uttaket, den samme dagen jeg fikk den første svakt positive testen. Hadde det gått galt allerede da burde vel ikke strekene blitt sterkere de neste dagene. Beskjeden jeg fikk var at jeg skulle vente noen dager og så ta en ny test, og så ringe tilbake på mandag.

I dag har jeg ikke tatt en ny test. Jeg har bare 3 strimler igjen, så jeg dropper testing hver dag nå. Hadde ikke trodd jeg kom til å bruke så mange. Jeg kommer til å ta en test i morgen tidlig. Den bør jo være svakere eller negativ. Hvis det er en strek i morgen tidlig, kommer jeg til å ta en ny test mandag morgen før jeg ringer St. Olav igjen.

Dager siden egguttak: 14
Dager siden innsetting: 12
Crinone-dag: 15

Temperaturen i dag tidlig var enda lavere, nå nesten nede på CL. Den ble målt en time for tidlig, og er uansett ikke til å stole på, så jeg prøver å ikke bry meg noe om det.

Jeg blør fortsatt. Det kommer både friskt blod og brunt på papiret når jeg tørker meg, men det har ikke kommet blod i bindet enda. De to siste dosene med Crinone er tatt, applikatorene var røde i dag også.

Jeg syntes at streken på testen jeg tok i dag tidlig var lik streken på gårsdagens test, så jeg ble ganske forvirret. Er litt usikker på testene siden det er slike strimler, så jeg brukte også den ene stav-testen jeg har kjøpt på billige-tester. Streken kom opp før de fem minuttene hadde gått. Vi ser den tydelig, selv om fargen er litt svak.

Det er ingen tvil om at testen er positiv, så det er i alle fall ikke billig-strimlene som viser feil. Nå har jeg sammenlignet dagens strimmel med den fra i går, og nå ser jeg at streken i dag er litt sterkere.

Jeg har vært på apoteket og kjøpt to ClearBlue tester i dag. Ikke digitale tester, så det blir strektyding de neste dagene også. Har tenkt å bruke en av ClearBlue-testene på onsdag, før jeg skal ringe til St. Olav.

Dette begynner å bli veldig frustrerende. Nå har vi endelig fått gjennomfør et forsøk, og så får vi ikke engang et klart svar. Det er i alle fall noe som har skjedd, og det er bedre enn ingenting.

Det ser dårlig ut

juli 6, 2008

Dager siden egguttak: 13
Dager siden innsetting: 11
Crinone-dag: 14

Det ser ut som det er over for denne gang. I går ettermiddag begynte jeg å blø litt friskt blod. Det gjør jeg fortsatt, og det kommer en del brun “gugge”, så det ser ut som det er spotting og at mensen starter snart.

I dag var streken på testen litt tydeligere enn i går. Den er svak, men vi så den med det samme vi så på testen begge to, uten at den ble gransket fra alle mulige vinkler og i forskjellig lys, så den er positiv. Jeg har lagt testene jeg har tatt siden da det var 10 dager siden egguttaket, i rekkefølge, og vi ser tydelig at streken blir sterkere. Den som ble tatt 10 dager etter uttaket er helt blank. Testen som ble tatt 11 dager etter uttaket har en veldig svak strek. Den så vi ikke den dagen testen ble tatt. Det er litt mer farge på testene som ble tatt i går, og streken på dagens test vises enda bedre. Det kan jo ikke være tilfeldig, så jeg lurer i grunnen på om det har vært en kjemisk graviditet. Det virker jo som om det er noe som har begynt å feste seg slik at produksjonen av hCG har begynt, men at graviditeten er over omtrent før den har begynt.

Like lite klok

juli 5, 2008

Dager siden egguttak: 12
Dager siden innsetting: 10
Crinone-dag: 13

Klokken halv sju i dag tidlig våknet jeg, i dag bare en halvtime før fast tempetidspunkt. Tempen var lav i dag også, men bittelitt høyere enn i går. I dag var det mørke blodrester på Crinone-applikatorene da de ble tatt ut, i motsetning til helt hvitt de siste dagene. Det har også kommet Crinone-rester med mer farge enn tidligere, både brunt og mørkerødt.

Ved første øyekast var dagens test negativ, så jeg tenkte at nå er det over for denne gang. Så ble testen studert litt nøyere og jeg syntes at jeg kunne se antydning til strek. Eller, ikke riktig det, men jeg kan se hvor streken skal være. Jeg tok fram testen fra i går og mannen sammenlignet, og han syntes også han kunne se noe der. Etterpå tok jeg enda en test og det samme skjedde med den.

Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal tro. Først registrerte jeg testen som negativ i temperaturkurven min, men så tok jeg det bort, så jeg lar det heller stå tomt foreløpig. Ting ser jo både positivt og negativt ut i dag. Håper testen i morgen kan gi oss et tydligere svar.

Dersom dette har gått bra, er embryoet nå ferdig med implantasjonen i livmorslimhinnen og utviklingen av morkaken har startet.

12 dpo

Ingen endring

juli 4, 2008

Dager siden egguttak: 11
Dager siden innsetting: 9
Crinone-dag: 12

Enda en dag har gått og det er ingen endring. I dag tidlig skjedde akkurat det samme som i går. Jeg våknet av meg selv godt og vel en time før det faste tempetidspunktet, så jeg måtte måle temperaturen da, og den var enda litt lavere i dag. Ingen farge på Crinone-applikatorene i dag heller, og testen var fortsatt negativ.

Jeg prøver å ikke bry meg om temperaturen, for de siste målingene er ikke riktige, og temperaturen er fortsatt et stykke over det nivået som temperaturen ligger på før eggløsning, men jeg frykter likevel at det er et dårlig tegn.

I dag har jeg hatt fryktelig vondt i hodet, og det tror jeg er på grunn av varmen som har vært. Har drukket mye vann, men det har ikke hjulpet så veldig mye. Det høye væskeinntaket har naturligvis ført til mange turer på toalettet i løpet av dagen. Litt av Crinone-restene er lyserosa, men det har vært lite av det i dag.

Nå er jeg utrolig spent på både temperaturen og testen i morgen. Tror jeg kommer til å bli ganske skuffa hvis det ikke er antydning til strek på testen. Men det kan jo fortsatt være for tidlig for testen å bli positiv (selv om jeg mener den burde bli det 12 dager etter uttaket). Så lenge verken spotting eller mensen har startet så er det jo håp.

Innspurten er i gang

juli 3, 2008

Dager siden egguttak: 10
Dager siden innsetting: 8
Crinone-dag: 11

Nå er det nesten fire måneder siden vi startet med prøverørsbehandlingen, det er over en måned siden vi kom i gang med dette forsøket som ble gjennomført, og vi er nå omsider kommet til innspurten. Innen en uke, kanskje allerede i løpet av noen få dager, vet vi hvordan dette har gått.

I dag tidlig våknet jeg av meg selv omtrent en time før tidspunktet for temping. Tror jeg var halvvåken en stund før jeg sjekket hva klokka var, så dagens temperaturmåling er heller ikke helt til å stole på. Den var litt lav igjen i dag, så jeg er litt spent på hvordan den er i morgen.

Planen min var egentlig å begynne testingen i morgen, men jeg bare måtte ta en i dag tidlig også. Jeg regnet med at den kom til å bli negativ, så jeg ble ikke overrasket av at det bare dukket opp en strek. Trodde faktisk at jeg kom til å bli skuffa, for jeg håpte jo at det kanskje ville dukke opp en svak strek ved siden av, men det ble jeg ikke. Det er mulig å få positive tester ti dager etter eggløsningen, men ofte er det et alt for tidlig tidspunkt. Dessuten er det billige teststrimler jeg bruker. Hos noen slår disse ut tidligere enn ClearBlue, men noen opplever også at disse er negative selv og ClearBlue blir positiv. Derfor vet jeg ikke helt når jeg kan forvente at en test eventuelt vil bli positiv. Jeg vet at de virker, det så jeg jo da jeg testet etter at eggløsningssprøyten var satt, men da var vel hCG-nivået i urinen så høyt at de umulig ville blitt negative.

Nå fortsetter testingen daglig framover, i alle fall til mensen eventuelt starter. Tror det er bra jeg bestemte meg for å ta den testen i dag. Hvis ikke hadde jeg sikkert vært irritert på meg selv i hele dag, for at jeg hadde kastet bort en sjanse til å kanskje få vite.

Det kom ikke farge på Crinone-applikatorene i dag heller. Det er bare de tørre restene som kommer ut som er rosa. Merker at pulsen øker litt hver gang jeg går på do, og jeg er like lettet hver gang for at spottingen ikke har startet.

Endelig nærmer det seg helg igjen. Denne uka har vært fryktelig kjedelig, selv om vi har prøvd å finne på ting for å få tiden til å gå. Vi har ikke hatt noe som helst å gjøre i hele dag, men i kveld skal vi ut i båt og fiske. Da går forhåpentligvis kvelden fort, slik at det snart er på tide å legge seg. Da er det ikke lenge igjen til vi får vite hva morgendagen bringer.

Lutealfase

juli 2, 2008

Dager siden egguttak: 9
Dager siden innsetting: 7
Crinone-dag: 10

Tiden mellom eggløsning og menstruasjon heter lutealfasen (den gestagene fasen). Den dagen eggløsningen skjer og den dagen menstruasjonen starter regnes ikke med i lutealfasen. En standard lutealfaselengde er 12 til 16 dager, gjennomsnittlig 14 dager, men alt fra 10 til 18 dager er normalt. Det er levetiden og progesteronproduksjonen til det gule legemet som avgjør hvor lang lutealfasen er. Hos hver enkelt kvinne varierer lengden på lutealfasen sjelden med mer enn 1 dag +/- fra syklus til syklus.

Min lutealfase er vanligvis på 11 dager. I dag er det ni dager siden egguttaket. Hos meg kommer småblødninger før menstruasjonen vanligvis åtte, ni eller ti dager etter eggløsningen, men som oftest den niende eller tiende dagen etter. I en normal syklus ville jeg altså fått småblødninger i dag eller i morgen, og mensen ville kommet på lørdag. Crinone kan utsette menstruasjonen noen dager, men trenger ikke å gjøre det. Det er et godt tegn at jeg ikke har fått slike småblødninger enda, men det trenger likevel ikke å bety at det har gått bra, siden det kan komme senere enn vanlig på grunn av Crinonen. I dag har det også kommet litt rester av Crinone som er lyserosa. Jeg regner med at blodet kommer av Crinonen, og håper at fargen ikke blir mørkere etter hvert. Dersom fargen blir mørkere, kan det hende at det er småblødninger før mensen som har startet. Temperaturen var høy igjen i dag, så det ser i alle fall bra ut foreløpig.

Crinone

juli 1, 2008

Dager siden egguttak: 8
Dager siden innsetting: 6
Crinone-dag: 9

Som jeg tidligere har skrevet, har jeg brukt noe som heter Crinone siden egguttaket. Dette er en gel som inneholder progesteron. Etter en eggløsning blir hormonet progesteron dannet i corpus luteum (det gule legeme). Det er viktig at progesteronnivået er høyt nok i mange nok dager, slik at et befruktet egg får tid til å feste seg. Dersom progesteronnivået blir lavt nok, starter kroppen menstruasjonen. Progesteron gjør også at livmorslimhinnen tykner får flere blodårer, slik at det blir lettere for et befruktet egg å feste seg og vokse. Når et befruktet egg har festet seg i livmorslimhinnen, begynner det å skille ut hCG. Det gjør at corpus luteum stimuleres til å danne progesteron i flere uker enn normalt, slik at menstruasjonen ikke settes i gang. Etter hvert overtar morkaken produksjonen av progesteron.

Hver dose med Crinone er i en engangsapplikator. Denne settes inn i skjeden og gelen presses ut av applikatoren. Gelen fordeles utover slimhinnene i skjeden og progesteronet tas opp i kroppen. En av bivirkningene man kan få av Crinone, er irritasjon på slimhinnene i skjeden og derfor småblødninger.

De siste dagene har jeg ikke sett noen blodrester på applikatorene etter at de er brukt, men i dag tidlig var det bittelitt lys rosa farge på den andre applikatoren som ble satt. Dette kan naturligvis komme av at jeg blør litt på grunn av Crinonen, eller at applikatoren har skrapet opp litt slik at det kom litt blod på den. Eller så kan det være begynnelsen på småblødninger (spotting) som kommer litt før menstruasjonen starter. Jeg har i grunnen ventet på at det skulle komme litt blod, siden det er en bivirkning, så jeg håper virkelig at det kommer av Crinonen eller applikatoren. Det var også litt lys rosa farge på litt av crinonerestene som kom ut tidligere i dag. Jeg frykter naturligvis at den lyserosa fargen er begynnelsen på slutten av dette forsøket, men håper selvfølgelig at det ikke er det.